ida

www.idalivsstil.blogg.no

Du er fremdeles feit 18.03.2017

Når jeg blogget en del for et par år tilbake i tid, hadde jeg veldig mange lesere og opplevde massiv pågang med negative kommentarer, ofte da fra anonyme så klart. Det var på en måte noe jeg hadde vendt meg til, men det såret jo så klart. Og selv om man sier til seg selv at slikt ikke skal gå innpå en, så gjorde det dessverre det da. Og jeg opplevde at det knakk meg opptil flere ganger. Jeg mistet troen på meg selv i perioder pga hatere som håper på at jeg skulle knekke sammen, bare fordi jeg turte å stå frem med diverse privat, samt vektnedgangen min hvor jeg dokumenterte en god del. Det var ganske vanskelig for meg å legge ut opplysninger om hvor mye jeg veide og hvordan jeg så ut, men idag er jeg veldig glad for at jeg ikke lot de negative kommentarene ødelegge for min livsstilsendring. For meg så hjalp det faktisk en del å oppleve så mye motgang og hat, det fikk meg til å gråte flere ganger, ja. Men det fikk meg også til å innse hvor sterk jeg faktisk er, og fortsatte den vanskelige veien for å gå ned i vekt. Jeg ble overvektig da jeg fikk en kraftig depresjon etter min første fødsel.. trøstespiste og mistet meg selv totalt, så det å ta tak i seg selv igjen er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Veien var tung og vanskelig, og ofte følte jeg at jeg ville gi opp. Som overvektig følte jeg at folk stirret, og gjorde narr av meg. Ikke en fin følelse.

Når noen forteller meg at jeg er vakker idag, så må jeg helt ærlig si at jeg har litt vanskeligheter med å tro på det, jeg ser jo selv at jeg er vakker. Men jeg har fått høre siden barndommen ( grov mobbing på skole ), at jeg var så forferdelig stygg. Hver eneste dag omtrent fikk jeg høre det, samt at de var helt groteske mot meg. Dytta meg, satt tingene mine i dusjen på skolen, holdt meg utenfor osv. Det å få høre at du er stygg hver dag som barn og videre ungdom gjør noe med psyken. Det vil nok alltid være et sår i meg. Men jeg har heldigvis klart meg bra, og er i dag sterkere enn noen gang. Mobbere, og hatere vil alltid eksistere, men de skal ikke få lov å knekke meg. Husk at du er verdt noe, uansett hvordan du ser ut! Aldri la noen knekke deg. Du er verdifull. 

KLEM <3



Omtrent 50 kilo forskjell her. 

For 4 år siden nærmet vekten seg 120 kilo.. 13.03.2017

Jeg må iblant minne meg selv på hvor langt jeg har kommet, og selv om livet har vært ekstremt vanskelig de siste årene, har jeg likevel klart å gå ned i vekt. For det har jeg lovet meg selv, å aldri gå opp i vekt igjen, ettersom det er noe av det verste jeg har opplevd, forutenom fødsel og kjærlighetssorg. Det å være overvektig er rett og slett grusomt vondt, og jeg følte at jeg var fanget i min egen kropp. Det var vanskelig å starte, finne motivasjonen til å orke. Jeg har holdt meg stabilt på en vekt mellom 67-70 kg, litt opp og ned i perioder. Men ønsker å ligge på en vekt rundt 62-63 kg, noe jeg tror vil passe meg veldig godt. Så det er det jeg prøver å få til nå, og det er vanskelig. Men når jeg ser tilbake på dette bildet til venstre, hvor jeg veide så mye.. og da ser videre på bilde til høyre, som er en sunn versjon av meg! DA, sier jeg til meg selv at, jeg skal selvfølgelig klare å gå ned disse siste kiloene. For det å føle seg vel i egen kropp er veldig viktig. Og jeg vet at jeg kan klare det. Så det er bare å ta seg selv i nakken å stå på videre. 




Før.. 



Nå.. 

ME syke blir ikke trodd og samtidig latterliggjort, en skam! 11.03.2017

Nå sitter jeg egentlig bare her å ler, ikke fordi noe var morsomt, men fordi man noen ganger kan begynne å le av sinne, eller frykt, eller det å bli oppgitt, ja grunnene kan være så mangt. Jeg som selv er ME syk, og har hatt perioder hvor jeg har vært så syk at jeg har trodd at jeg skulle DØ, vet veldig godt hvor vondt det gjør å ikke bli trodd, selvom ME er en diagnose, er det mange allmenn leger som ikke tror på diagnosen, og det er mye snakk om dette i media, blant leger osv. Sykdommen er så klart ekte, og det kan sammenlignes med Borrelia, som man kan få etter flåttbitt. Disse helvettes smertene, skal jeg love dere at er vanskelig å leve med, dag ut og dag inn.

Tror dere noen ønsker å leve slik, med konstante smerter og utmattelse, i en kropp som kjennes som den til tider er 90, når du er 28? og for de av dere som ikke vet hva det vil si, så er det en kronisk utmattelse i kroppen som gjør at man konstant føler på det å være sliten. Ikke bare det, men man har også grusomme smerter i kroppen som lever sitt eget liv. Man er svimmel, kvalm, lyssky. Man kan i perioder føle seg totalt utmattet, noen ligger bare i et mørkt rom med hørselsvern, og de er så alvorlig syke av ME at jeg ikke tør tenke tanken engang, for jeg har selv vært veldig syk i perioder, da smertene omtrent har gitt meg en følelse av å være nær døden. Jeg har grått, skreket og vært så fortvilet.. dere har ingen anelse. Jeg er nødt til å leve med disse smertene. Jeg ble syk da jeg var 15 år gammel, tenk dere det? Jeg har prøvd meg på diverse utdannelser, vært på rekruttskolen i militæret, men alle mine drømmer ble knust fordi den helvettes kroppen min sviktet, fordi den er invadert av noe som har ødelagt mitt nervesystem. 

Jeg har på en måte lært meg å leve med kronisk smerte, svimmelhet ( som om jeg sitter i en båt ), stikkende smerter i hode, hovne lymfekjertler, hes stemme, øreverk, hodepine, hjertebank, smerter i muskler og ledd, diverse smerter rundt om i kroppen som nå feks, grusomme smerter som skjærer ned fra hodet på høyre side, videre ned langs ryggen, ned igjennom skjeden, lysken og videre nedover benet mitt. Tannverk i kroppen, prøv å tenk over dette. Det gnager på skjelettet mitt, det er grusomt vondt. Jeg ble syk etter flått bitt i 15 års alderen. Jeg har også dessverre blitt utsatt for grov vold mot holde og rygg/mage, som kan ha vært med på å skade meg for livet. 

Det er mange ulike grader av ME, og noen er sykere enn andre. Det er jo en grunn for at enkelte spesialiserer seg innenfor sykdommen, en allmenn lege kan ikke sitte å snakke høyt om ME, det er det vi har spesialister for. Og jeg syns flere leger bør få opp øynene for denne grusomme sykdommen. Er dere klar over at flere tar sitt eget liv fordi de ikke orker leve med disse grusomme smertene, ensomheten, og lite forståelse? Jeg kjenner jeg brenner inni meg, jeg blir så sint, og lei meg. Jeg skrev dette innlegget fordi jeg så en link på facebook, der sto det om en mann som har ME, han ble nektet hjelp av ambulansepersonellet! han ble tvunget til å krype på grusen, mens de gikk bak han. Hallo? Skal dette skje? De burde mistet jobben, for makan til mangel på empati for andre mennesker! 

Jeg har selv opplevd å bli latterliggjort på legevakten, av en frekk sur dame bak luken. '' Men du ser da ikke syk ut ''. Tenk å si noe slikt? Dømmende og uviten, eller rett og slett bare muggen og jævlig? 

Nei, det er ikke alltid du kan se at folk lider, jeg ser frisk ut jeg, men jeg er ikke frisk, og der er forskjellen. Vis respekt, vis forståelse for andre når de forteller deg om sykdommen sin, det er rett og slett respektløst å le det vekk. ME er en alvorlig sykdom! 


Noe jeg føler kan være litt befriende mtp vonde følelser er å tegne, eller male. Ofte blir det litt triste bilder, men for meg uttrykker det hva jeg trenger å få ut. Og det er bare sunt :) 

Ida Skulstad sitt bilde.

#ME #Kronisksyk #Kroniskutmattelse

Down to earth' Girl. 11.03.2017

God dag.

Det tok meg evigheter å sovne inatt, slike netter er bare slitsomme. Har barnefri så jeg sov så lenge jeg trengte idag. Kjenner at det verker i kroppen, har lite energi idag, og det er meget deprimerende. Selvom solen skinner ute og det er varmere enn på lenge. Hva skal jeg gjøre med det tro? Pushe meg selv til å komme meg ut døren å se dagens lys? Kanskje, kanskje ikke. Må lytte til kroppen min. Orker ikke engang å forklare hvordan det føles inni kroppen akkurat nå, og hvordan det har føltes de seneste dagene, annet enn for jævlig vondt. Det skjer mye på privaten og det er sinnssykt stressende, som igjen går utover min fysiske helse, og så klart psykiske. Jeg er lei av å måtte kjempe, lei av å bli behandlet urettferdig av enkelte. Derfor er det viktig å stå opp for seg selv å si fra, hva man tenker og føler. Noen mennesker tror de kan tråkke på deg som en dritt på livets landevei, men jeg er ikke en av de. Jeg er nemlig en dame som har ben i nesa, sier ifra når jeg føler noe er galt, fremfor å sitte der som en veik meitemark å tie. Hvis du har en dårlig magefølelse på noe, så skal man si fra. Ikke la det glippe igjennom hendene dine. Vær heller sikker fremfor å gå å lure, det er mitt råd. 

Jeg har alltid vært den som er annerledes, jeg tør å si hva jeg mener ganske høyt, jeg tør å være meg selv 100% om ikke mer. Jeg er så lei av folk som dømmer, tror og synser om andre. Hva med å faktisk spørre vedkommende? Det er så mange slanger der ute dere, pass opp! Og følg alltid din indre veileder.. magefølelse, intuisjon.

Vel, jeg har pms, igjen. Haha. Det er fullmåne om ikke så lenge, og alt annet rundt som har skjedd i livet mitt den siste uken har bare blitt en oversvømmelse av følelser. Jeg er rett og slett utbrent, det brenner i sjela mi. Men jeg vet at mennesker som meg, mennesker som må kjempe seg igjennom tunge tider, de vil lære enormt mye på veien. Det har jeg gjort, og lærer fortsatt. Jeg gir aldri opp selvom det iblant føles helt håpløst, slitsomt og tungt. Hadde jeg fortalt dere alt som har skjedd de siste årene ville de empatiske av dere fått bakoversveis. Men noe må man også holde privat.

Ha en fin helg :)

Womenst best slim body shake 08.03.2017

I dag kom endelig dette jeg har ventet på nå en stund, har gledet meg veldig til å begynne! De 10 siste dagene har jeg vært flink med kostholdet, og trent. Så har gått ned nesten 2 kilo på 10 dager, noe jeg er fornøyd med. Er nok mye vann, men det går rette veien. Så i dag begynte jeg å drikke womens best slim body shake, så jeg skal bytte ut ca 2 måltider pr dag med dette i en periode. Det smakte godt også! Et MYYE bedre produkt enn noka og nutrilett osv. 

Ida Katerina sitt bilde.

Hvis dere lurer på noe rundt produktet så kan dere sjekke denne linken : https://eu.womensbest.com/products/slim-shake

Innlegget er ikke sponset. 

#womensbest

Elsk deg selv som tykk trenden.. 07.03.2017

Det er oversvømmelse på instagram av damer som veier sikkert 170 kilo ++ mer enn de burde, som legger ut video av dem selv i undertøy dansende rundt og vrikker på sin usunne overvektige kropp og prøver å spre et budskap om at dette er helt greit, at det kalles å elske seg selv. Fordi de ''gir'' faen i om noen syns de er tykke, for de elsker seg selv og har en haug med følgere som følger de nettopp fordi de ser ut som de gjør. En stygg sannhet, sorry. Jeg sier ikke at disse damene ikke er verdt like mye som andre, eller at de ikke er bra nok som de er. Alle kan bli bedre da, og det er ikke sunt å veie 150 kilo uansett hvor mye du vrir og vrenger på det. Særlig ikke som kvinne, selvom vi skal ha litt mer fett på kroppen enn menn. 

Det er kvinner som har gitt litt opp, gitt opp det å prøve å gå ned i vekt, og lever på daglig oppmerksomhet fra internett fans som hyller de for at de tør å danse omtrent naken i sine overvektige kropper. Jeg syns det er litt trist å se på, for det lyser tristhet i øynene på de fleste av dem. Dessuten vil jeg påstå at det er feil og en stor løgn å legge ut bilde av en overvektig kropp med teksten '' jeg behandler denne kroppen bra ''. Nei, man gjør jo ikke det når man er så overvektig, man blir ikke sånn av å spise sunt og trene, det tror jeg vi alle vet. Jada, jeg vet også at i noen tilfeller skyldes det alvorlig sykdom, men i det store og hele skylles det overspising. 

Alle må få være som de er for min del, men jeg blir ikke motivert av å se slike videoer. Selv om de sier at du skal elske deg selv som du er. Jeg var ihvertfall ikke fornøyd eller lykkelig når vekten nærmet seg 120 kilo for 4 år siden, derfor tok jeg grep og er idag normalvektig og glad for det. Det var ikke akkurat lett å gå ned i vekt, men det gikk fordi jeg ville det nok. En grusomt vanskelig kamp mot meg selv, som tok veldig lang tid. Enda får jeg høre fra internett troll at jeg fremdeles er feit, haha, kyss meg et visst sted, jeg vet at jeg er meget flott, sexy og kvinnelig. Psyco mennesker i en psyco verden. 

Man skal tross alt leve i den kroppen man har, og da er mitt råd å ta vare på den ved å spise sunt og trene. Usunn mat ødelegger både kropp og psyke. Samme med mye alkohol, ødelegger psyken totalt. Husk at du lyger ikke for noen andre enn deg selv. Og at det er veldig lett å sitte å være sur og hatsk mot andre som har klart å slanke seg, når man selv ikke klarer det. Da må man gå i seg selv og finne frem soldaten.. ikke skylde på alle andre, det er kun du som kan endre ditt liv, tankegang og livsstil, det sitter i hodet. Så hvor sterk er du?




 

Repeat 02.03.2017

AB6-R38e9tM
BAWyXo58BZs

Jeg er så mye mer enn en kropp 01.03.2017

Man skulle tro at som voksen, ville man møte mer forståelse og empati fra de andre voksne. For når man som barn så hvor slemme andre barn kunne være mot hverandre, måtte da de voksne kunne være snille. Men sannheten er at de voksne menneskene også er slemme. De mobber de også, de piner dyr og voldtar små barn, de juger og baksnakker, stjeler og driver med ulovlig virksomhet. Mange voksne er fulle av jævelskap. Og det ser jeg mye av, det er vondt å se på at mennesker som skal være en trygghet for våre små, ofte er de verste overgriperne. Og at vi som voksne mennesker bør være veldig obs på hvem vi slipper inn i våre liv, hvem vi lar spise med oss ved middagsbordet, i vårt hjem. Hvem vi åpner hjertene våre for, hvem vi vrenger sjela vår for. Det er så mange der ute som bare er ute etter å misbruke deg, særlig hvis de ser at du er god i sjelen din, så pass på. Om de vil utnytte deg for penger, sex, eller en annen måte som vil løfte de. Når de får det som de vil ha det så kaster de deg i søpla som et papir de har tørket seg bak med, og det seiler bare ut i kloakken, ut i intet. 

Jeg er lei av å måtte gå rundt med et slags evig press om å bli tynn. Jeg får anonyme kommentarer fra stakkarslige mennesker som forteller meg at jeg fortsatt er feit, og at jeg må slutte å innbille meg at jeg er tynn, for jeg er fortsatt feit. Da tenker jeg inni meg at jeg syns veldig synd på disse menneskene som har en trang til å fortelle meg at de syns jeg er tykk. Et stakkarslig, lite og misunnelig menneske, som jeg håper blir tilgitt av gud. Jeg vet veldig godt at jeg ikke er tykk lenger, jeg har en normal bmi og litt fett på magen, jeg er 170 høy og veier mellom 67-68 kilo.. ja så klart har jeg fett på kroppen. Jeg er en voksen dame som har født to barn, minste barnet mitt er akkurat fylt 4 år, og jeg har hatt en enorm vektnedgang på over 50 kilo. Noe jeg klarte helt selv, ved å spise sunt og trene. Hva tror dere skal til for å klare noe sånt egentlig, og hva forventes mer? Tror dere at man er psykisk svak da, eller tror dere da at man kanskje har en sterk psyke? Skal love deg, det var vanskelig. Og under veien var jeg mye syk og hadde depresjoner, men jeg ga aldri opp. Fordi jeg ikke klarte å leve som en sykelig overvektig person lenger, jeg følte at jeg var en fange i min egen kropp. Og det kvalte meg.

Jeg har ikke tenkt til å forvandle kroppen min til en barbie, jeg har tenkt å elske kroppen min som den er akkurat nå. Og om jeg skulle gå ned noen kilo til og få litt mindre mage og en litt strammere rumpe, så vit at det gjorde jeg kun for min egen skyld, og ingen andres. Jeg er ikke en dukke som folk kan lappe sammen som de vil, med nedverdigende ord eller manipulativ adferd. Vit at jeg endrer min egen kropp kun fordi jeg selv ønsker det, og det er ingen andre enn meg som har fått meg til å i det hele tatt ta tak i det at jeg var overvektig for 4 år siden. JEG trivdes ikke, det var ikke mobbere som pusha meg til å begynne å gå ned i vekt. Jeg ville det selv.

Jeg vet veldig godt at jeg er en sterk flott ung dame som virkelig har stått på i mitt liv, og gått igjennom ufattelig mye vondt. Jeg lever også daglig med smerter i kroppen og pga en del vonde hendelser i livet har jeg også mye tanker som er utmattende sammen med kronisk smerte og utbrenthet. Men jeg har et hjem, jeg har mine ting jeg gjør som får meg til å ha det bra, jeg også. Jeg har igrunn det jeg trenger. Forutenom en mann som jeg elsker, og en som elsker meg. Men man kan aldri stresse frem kjærligheten, det kommer når det er ment for det, tror jeg. 

Og det hjelper heller ikke grave seg ned i vonde følelser og tanker, men det er likevel greit å kjenne på de, føle, gråte. Det er viktig å få det ut, også kanskje noen å prate med ting om, noen du føler du kan stole på. Ikke hør på folk som prøver å få deg til å føle deg dårlig, noen som dømmer deg uten å egentlig kjenne den du er dypt inne i deg. Du er mer enn en vandrende kropp, du er en sjel med dybde som havet. Luk ut menneskene som er der for å bruke deg, de er ikke verdt deg. Ikke be om at noen skal bli i livet ditt, for de er ikke ment for å være der om du må be om det. De som bryr seg vil alltid være der, uansett hva du går igjennom i livet ditt. Og det viktigste er så klart at du må tilgi deg selv for dine synder og gi deg selv en ny sjanse, aldri gi opp. Livet er en gave, og den gaven får vi bare en gang. Vi gjør alle feil, men vi kan alltid rette opp i de. Jeg vet at det er vanskelig å være menneske. 

Ha en fin dag, Ida <3 

Ida Skulstad sitt bilde.

Hopp i havet mens alle ser på 28.02.2017

God kveld. 

Idag tok jeg med meg selv ut på date og bestilte meg en kylling salat. Kjøpte noe nytt interiør til leiligheten, nå begynner det å bli koselig her! Har jo ikke bodd her så lenge, men litt etter litt kommer man ordentlig på plass og det begynner å føles mer som mitt hjem. Jeg bestemte meg også for å stikke innom et treningsstudio og starte opp. Jeg er nødt for å komme meg ned å trene litt iblant! Selvom jeg ikke kan trene veldig hardt pga de kroniske smertene i kroppen, så kan jeg trene litt. Og det er bedre enn ingenting. Jeg trente jo en del før, ( ellers hadde jeg jo ikke gått ned 50 kilo ).. men nå har jeg hatt en alt for lang pause, og føler at jeg vil tilbake i de gode rutinene. Men jeg må lytte til kroppen, og jeg tror dette skal gå veldig fint. 

Jeg sliter en del med angst og blir fort svimmel i store folkemengder, men dette er noe jeg MÅ jobbe med. For jeg orker ikke leve i fangenskap pga sterk sosial angst lenger. Så, jeg skal tvinge meg selv til å komme meg litt mer ut og utfordre meg selv. Jeg hater virkelig følelsen jeg får når angsten rammer skikkelig, jeg blir veldig svimmel og jeg kjenner at det bare går helt rundt for meg. Men man kan klare mye ved å ha troen på seg selv, uansett hva andre måtte si. Jeg gleder meg til å komme igang :). Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg hadde det veldig fint når jeg fokuserte på trening, og det vil jeg føle igjen. Det er gratis medisin for psyken. 

Jeg har som mål å bli sterkere psykisk, ved å utfordre meg selv ( å gå på trening ). Gå ned i fett%, og bygge LITT muskler. Hihi. 


#viljestyrke

Fall ned i mitt fang, jeg elsker deg til den dagen jeg svinner hen.. 28.02.2017

Noe som en gang var det mest rette i hele verden, for våre hjerter. Våre smil, latter, og hender som forsvant inn i hverandre's kropper. Lovende ord om å aldri såre, eller ødelegge hverandre. Øyne som rant av glede, hjertene våre som slo så hardt at de nesten hoppet ut av brystet vårt, av kjærligheten vi hadde for hverandre. Jeg elsker deg, de tre ordene fra hverandres munn, kom ut som røde roser. At de en dag skulle tilbake i munnen, uten røde blader.. men spisse torner som kvalte oss innvendig, skar oss opp fra insiden og fikk sjela vår til å blø, kunne vi ikke se i kjærlighets rusen vi hadde for hverandre. At tårer fra lykke skulle bli til tårer av smerte, dyp sorg og lengsel etter det gode vi hadde, var vi uviten om.

At jeg sa jeg elsker deg, skulle bli til at jeg skadet hjertet ditt som jeg holdt trygt i mine hender, med store ord om å aldri slippe det ned på bakken. Minnene om de gode stundene med bare oss, når vi kunne snakke til langt på natt og gråte, le og snakke om alt fra himmel til jord, ble til søvnløse netter med mareritt og frustrasjon for hva som kunne vært, og hva som skjedde. En dyp smerte sitter i sjela, etter hva vi lovte hverandre, men som ble revet fra hverandre som i et hus i brann. Vi løp hver vår vei med våre hjerter i vår hånd. Gråtende alene gikk vi hver vår vei, med bankende blødende hjerter i skam. Jeg elsker deg, sa vi. Nå er det bare tårer igjen, galskapen i kjærlighetens magiske verden, det beste men også det verste. Fall ned i mitt fang, jeg elsker deg til den dagen jeg svinner hen, og selv i døden vil jeg kjenne deg i min vandrende sjel. For alltid, for evig og alltid. 




#kjærlighet

Fornøyd med fillers 23.02.2017

Resultatet ble supert! :-)

Teosyal - leppe filler 22.02.2017

Ikveld har jeg vært å tatt Teosyal i leppene, og er kjempe fornøyd med resultatet! Jeg tok 1 ml, og det var akkurat perfekt. Hele ansiktet forandres, og jeg føler meg faktisk skikkelig fresh nå, selvom jeg har leppene fulle av blåmerker, haha. Det går jo over, man må tross alt lide litt for skjønnheten! Akkurat nå er bedøvelsen på vei ut og det føles veldig deilig.. ikke så morro når halve ansiktet er helt lammet. 

Slik ser det ut akkurat nå, blåmerker og hovent. 



#teosyal #fillers #lepper

 

Gravid med nr 3 17.02.2017

God kveld, her sitter jeg totalt utslitt.. rett og slett. Men det er jo ganske normalt det etter en lang dag alene med barna sine, og vi har kost oss på senteret med shopping, og spist god middag ute idag. 7 dager over mensen, hormonell som bare det.. men da jeg våknet i dag morges hadde jeg endelig fått tante rød. Så ingen baby nr 3 på meg, nei. TAKK GUD!

Nå skal jeg ta meg en etterlengtet varm dusj, og kure håret. Dropper godis ikveld, har vært så sykt oppblåst den siste uken.. men det er vel pga hormonene, og den sene ankomsten av mens. Jeg samler alltid masse vann i kroppen og magen blir hoven og vannete rett før.. hater det! Men sånn er det å være kvinne dere, og heldigvis går det over 4-5 dager etter at den har kommet. Vannet raser ut og magen blir normal igjen. Men jeg må jo selvfølgelig passe på å spise riktig også. 

I dag bestilte jeg en shake fra womensbest.com, som skal være positivt for vektnedgang. Gleder meg til å teste det, for har hørt mye positivt om den shaken. Og jeg vet at mye kan skje med kroppen på bare 1-2 uker. Jeg ser jo meg selv etter feks 2-3 dager med for mye utskeielser og overspising.. da hovner jeg opp, får ''babymage'' og føler meg generelt jævlig.. men det er menneskelig at det skjer, de fleste viser seg kun på sine beste dager ovenfor andre. Ingen er perfekt 24/7. 

Ønsker dere en fin helg videre :)

Ida Skulstad sitt bilde.

Om meg

Ida Skulstad

idaskulstad@hotmail.com

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no